Plant samtidig
Syv til 12 år tar det å få opp en juletrebestand. Men man bør passe på å innrette seg
slik at man kan hugge og plante samtidig slik at man får en jevn produksjon over tid. Med tilgang på planter
fra Lyngdal planteskole er ikke det noe problem. For en del er tilbake ble de satt ut en mengde bartreplanter
i distriktet. Det ble plantet, men sjeldengjort noe mer. Gran og furu ble overlatt til sin egen skjebne, bortsett
fra litt tynning av og til. Men ikke noe regelmessig skjøtsel av skogen. Nå blir den etter hvert hogstmoden.
Det hogges adskillig tømmer i Farsund kommune, som også er på vei til å bli en skogskommune. Interessen
for stell av bede lauvskog og barskog er tydeligvis på vei oppover. Lauvskogen er verdifull. Det er sagbruk
som blant annet kjøper bjørk for skjæring og videresalg til folk som driver med treskjæring. Den rette
bjørka er verdifull til dette formål, som den også er det til annen bruk innen trevareindustrien og
byggebransjen. Lauvskog er mer enn ved.
Magne Abrahamsen presenterer skiver av bjørk som kan anvendes i ulike sammenhenger .
Han har spesielle pakninger med pyntegrønt og kongler som man har planer om å omsette. Nisjeproduktene som
juletre og pyntegrønt har det ikke vært den store interessen for blant det store flertall gårdbrukere eller eiere.
Danskene har sett muligheten, og foran jul selges det importerte juletre i det skogrike Norge. Markedet for
juletre og pyntegrønt er voksende nedover i Europa. Det har danskene notert seg, her har også norske
produsenter store muligheter. Etterspørselen etter edelgrantyper som juletre er økende, også lokalt.
Mange muligheter
Lederen av Vestre Vest-Agder juletre- og pyntegrøntlag, Magne Abrahamsen, ser mulighetene.
I fjor ble det innen lagets område omsatt omkring 100 tonn pyntegrønt til en førstehåndsverdi av omkring en
million kroner.
Det er flere vekster eller produkttyper, om man vil, det ligger betydelige muligheter i. Det
gjelder sypress i ulike varianter, tuja, kristtorn, furu og gran, pil, vill einer, never, lerkekvister med kongler,
pors, for å nevne noen arter som det ligger penger i å dyrke.
Pyntegrøntproduksjonen er et alternativ som supplerende produksjon til tradisjonelt bruk.
Utviklingen av pyntegrønt som spesialproduksjon eller tilleggsnæring kan bidratil økt sysselsetting og sikring
av eksisterende arbeidsplasser. Øker for eksempel nyplantingen av juletrær med fem millioner innen syv år,
vil førstehåndsverdien øke med omtrent 250 millioner kroner i løpet av de neste 15 årene.
Det europeiske markedet kan i følge danske beregninger ta imot 30 millioner trær av høy
kvalitet til relativt høy pris. Danske produsenter tar mål av seg til å dekke 50 prosent av dette markedet.
Av klippegrønt kjøper norske forbrukere bare ti prosent av det danske forbrukere gjør. Det
kan derfor være et betydelig potensiale i bearbeidelse av det norske markedet for å få økt forbruk av bar til
dekorasjonsform ål. Det er viktig å finne frem til hvilke produktgruppe man vil satse på. De klimatiske
forhold på denne del av kysten er velegnet til gran- og furuproduksjon. Klimaet gir grunnlag for høy kvalitet.
Forbruket av alle sorter friskt og behandlet klippegrønt antas å være ca. 750 tonn, hvorav
ca. 460 tonn importeres. Her ligger muligheter til å tjene mer og redusere importen.
Kristtorn peker seg ut som en interessant snittegrøntkultur, siden Norge er det
skandinaviske land som har best dyrkningsforhold for denne arten. I dette distriktet er det ganske meget av den.
Magne Abrahamsen mangler ikke visjoner når det gjelder øket produksjon av pyntegrønt i
vestre del av Vest-Agder. Det betyr ikke at han anbefaler å ta dyrkningsjord til denne kulturen, men å utnytte de
ledige og uproduktive arealene. Torstein Johannessen begynte å plante i en myr. Det tok litt tid før han fikk
produksjonen skikkelig igang, men nå har han passert overgangsfasen og ingen kan se at det engang var en
myr der, og gran og furu trives meget bra. Men utvalget av bonitet er for mange langt bedre.
Økt omsetning av norskprodusert pyntegrønt på det norske marked og en betydelig større
produksjon med tanke på eksport, er mål Magne Abrahamsen og medlemmene i laget arbeider mot. Men det betyr
at flere må bli interessert i denne produksjonen, som er mest arbeidskrevende på de tider av året da
tradisjonell gårdsdrift krever minst arbeidsinnsats. Også er det som Torstein Johannessen sier, god terapi å
vandre i skogen, klippe litt og se utviklingen.
Pyntegrøntproduksjon er definert som skogbruk og faller således inn under skogbrukets
regler og ordninger i forvaltningssammenheng. Også det er noe å ta med seg.
|