Kristtorn til Finnmark

I løpet av de nærmeste dagene sender Vestre Vest-Agder juletre- og pyntegrøntlag et prøveparti kristtorn til Finnmark. I dette er en bunt som lørdag ble klippet på eiendommen til Arne Lervik i Austad.

9. 11. 1998

Av Odd Salen

Kristtorn er et av de mange nisjeproduktene som kan bli en god «attåtnæring». I dette distriktet er de naturgitte forholdene gode. Man har flere steder gode kristtornstammer, og det er dertil mulig å formere bestandene ved hjelp av stiklinger. Dermed kan man ta vare på de beste trærne. Å formere kristtorn ved hjelp av stiklinger er alt i gang i vestfylket, og i Danmark er det blant annet en produsent som har bygget opp millionomsetning av kristtornstiklinger i potter. Mulighetene er der.

Vekstene er der

En vandring i skogen bekrefter at der er muligheter. Der er vekster som er egent til pyntegrønt, uten at man i første omgang oppdager dem. Det er neppe riktig å si at skogen skjuler store verdier. Rettere er nok å si at man ikke er gode til å oppdage dem, og enda dårligere til å utnytte dem. At for eksempel vintergrønt blåbærlyng er en egnet pyntegrøntvekst ved juletider, tenker man kanskje ikke over. At det er en del viltvoksende krydderplanter som ikke blir utnyttet, er bare et faktum.

Når det lokale juletre- og pyntegrøntlaget sender et prøveparti kristtorn til Finnmark, er det fordi store deler av Norge er marked for kristtorn, som landene i Europa er det. Det betyr igjen at det er store muligheter for de som vil starte kristtornproduksjon. Å bygge opp en levevei av det er kanskje vanskelig, men grøntproduksjon kan gi en god biinntekt. Dertil er det å arbeide i skogen god rekreasjon. Videre bør man tenke litt fremover. For den som har mulighet til det, det vil si litt jord, er det å starte planting nå med tanke på høsting når pensjonsalderen kommer, en fornuftig disposisjon. Da vil stell og høsting av pyntegrønt gi mosjon og avkobling, da vil inntektene kanskje komme vel med på toppen av pensjonen.

I skogen i Austad

Lørdag formiddag besøkte vi, sammen med lederen av juletre- og pyntegrøntlaget, Magne Abrahamsen, skogen til Arne Lervik i Austad. For Arne Lervik er skogen en binæring, en hobby som ligger nokså fjernt fra den daglige jobben som sosialsjef i Lyngdal kommune. Det var snø i luften og litt snø på bakken, som bidro til den riktige stemningen og bakgrunnen for nettopp kristtorn.

Det er nesten ikke dyrket jord på eiendommen til Arne Lervik, noe som er praktisk for den måten han driver på, nemlig litt skogbruk, litt hytteutleie og grøntproduksjon. Våningshuset ligger meget pent til med skogen i ryggen og Rosforden foran.

På eiendommen er det en nokså gammel kristtornbestand. Noen av de beste og mest verdifulle trærne har Arne Lervik tatt stiklinger fra. Andre vil han hugge ned. Stammene på en gammel kristtornbusk kan nemlig bli ganske tykk, og er en meget fin tresort. Det er egnet til møbelproduksjon og blant annet som skjeftemateriale. Det er et lyst tre med fine sjateringer.

Meningsfyllt hobby

Arne Lervik er vel innforstått med at hverken skogsdriften eller pyntegrøntproduksjonen på hans eiendom kan bli noen heltidsbeskjeftigelse. Det er heller ikke meningen. Men det er en interessant og meningsfylt hobby som gir noe igjen på flere måter. Det er en måte å komme ut i naturen på, å bruke naturen på, og det gir som sagt noen kroner i kassen. Lerk med kongler finner man også eksemplarer av på eiendommen til Arne Lervik, som man finner andre vekster som er egnet til pyntegrønt. Dessuten har han arealer som ennå ikke er tatt i bruk, men som kan ryddes for ved med tanke på for eksempel utvidelse av kristtornproduksjonen. Skogsvei har han også ført frem til den delen av eiendommen som har mest skog.

Når man mener det er marked for kristtorn i Norge og deler av Europa, er det fordi de klimatiske forholdene på sørspissen av Norge ligger til rette for produksjon pyntegrønt av høy kvalitet. Men det forutsetter også at man kan selge til konkurransedyktige priser. Det vil man legge stor vekt på. Derfor mener lederen av juletre- og pyntegrøntlaget det er viktig at man får frem noen personer som er interessert og som kan vre ressurspersoner, eksperter om man vil, på ulike typer pyntegrønt. Dermed kan man sammen bidra til å bygge opp produksjonen, kvaliteten og omsetningen.

Viltvoksende art

Av minst 300 artene av slekten Ilex, er det bare en viltvoksende art i Norge. Om den er viltvoksende, er det dermed ikke fritt frem for folk å klippe kristtorn på annen manns grunn. Denne botaniske interessante arten skiller seg nok skarpt fra andre busker og trær, først og fremst fordi den er vintergrønn. Med sine skinnende blanke og tornete mørkegrønne blader, avviker den også fra de andre vintergrønne plantene som kan vokse i Norge.

Kristtorn er et nytt navn med tilknytning til kristent legendestoff. Det vanlige norske navnet var beinved. Det henger sammen med vedens egenskaper, som er både hard og hvit som bein. Derfor er det altså et verdifullt trevirke.

Korallrødt

Ved siden av det tiltalende bladverket, er det de korallrøde bærene som gjør kvistene attraktive som dekorasjonsmateriale. De tornte bladene er effektive våpen mot beitende dyr. Men elgen kan gjøre skade på kristtornen. Arne Lervik har dekket til et kristtornbusk med netting, nettopp med tanke på å holde elgen unna. Om man har i tanke å sette i gang pyntegrøntproduksjon, eksempelvis kristtornproduksjon, bør man også tenke fremkommelighet og transport. Arealet bør være greit å ferdes i. Man skal gå over arealet flere ganger om året, og produksjonen skal frem for bunting og omsetning. Uansett hvilken pyntegrøntproduksjon man driver med, krever plantene og buskene stell det meste av året, ikke minst i startfasen.

Kommentar i ettertid: Sendinga ble i høyeste grad vellykket. Bare to bær hadde løsnet. Ære til postverket.

Lerk med kongler er også ettertraktet, fastslår Magne Abrahamsen		De røde bærene gjør kristtorn attraktivt som dekorasjonsmateriale		Lederen av Vestre Vest-Agder juletre- og pyntegrøntlag Magne Abrahamsen (t.v.) sammen med Arne Lervik. Kristtorntrær kan bli gamle og store og får en stamme som er verdifullt virke til blant annet skjefter.